artiKleR over bibelske tema

Hvorfor?

Krig! Vold! Mord! Sult! Tornadoer! Oversvømmelser! Jordskjelv! – ?

Det er så mye vondt som skjer i verden i dag. Mennesker er på flukt, noen sulter, mens andre er offer for overgrep og død. Naturen er også i ulage. Tornadoer herjer, oversvømmelser drar med seg godt jordsmonn og bygninger – og altfor ofte går også menneskeliv tapt. Andre steder opplever man jordskjelv som fører til enorme ødeleggelser.

Har du noen gang undret deg over hvorfor dette skjer, og sittet igjen med mange underlige spørsmål og uløste gåter?

Noen spør seg selv: -Hvordan kan det finnes en god Gud når det er så mye lidelse? En ting er sikkert: Det var ikke Guds plan at lidelse og ondskap skulle florere slik det gjør i dag. Gud er kjærlighet, og Hans ønske er at alle skal eie sann lykke. Det er synden som har forårsaket all den elendigheten vi er vitne til i dag, og ikke noe er tydeligere fremholdt i Bibelen enn at Gud på ingen måte var ansvarlig for at synden oppstod. (Se Profeten Esekiel, kapittel 28, vers 13 – 17; Johannes’ åpenbaring, kapittel 12, vers 7 – 9)
For å forstå lidelsens problem på en riktig måte, skal vi nå se litt på hvor og hvordan det startet.

Fallet

I begynnelsen var det harmoni, frihet og glede i hele universet. Det fantes ingen som led, ingen som gråt, ingen krig. Alt var i samsvar med Guds vilje, og kjærligheten mellom universets borgere var upartisk.
Gud ville at alle Hans skapninger skulle tjene Ham av kjærlighet. Han var ikke interessert i en tvungen lydighet, og Han ga alle en fri vilje så de selv kunne tjene Ham. Men det var en som valgte å misbruke sin frihet. Synden begynte hos ham som nest etter Kristus var blitt mest æret og som hadde størst respekt og innflytelse blant himmelens innbyggere. Før Satan syndet var han den fremste blant kjerubene – navnet hans var Lucifer: lysbæreren. Han var hellig og ren. Men hans skjønnhet gjorde ham hovmodig, og han ga etter for selvopphøyelse og misunnelse. Dette utviklet seg til å bli et åpent opprør mot Guds styresett.

«Og det brøt ut krig i himmelen, Mikael og englene Hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke ovetaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham.» (Åp. 12:7-9)

Satan og englene som stilte seg på hans side i opprør mot Gud, ble ikke tvunget til å være lydige. Gud ønsker ikke «robot-undersåtter». Han har gitt mennesket en fri vilje. Vi får selv lov til å velge side i den enorme kampen som fremdeles foregår i universet, men vi må ta konsekvensene av våre valg.

Spørsmålstegn skal fjernes

Hvorfor gjorde ikke Gud slutt på Satan og hans onde engler med det samme? er det kanskje noen som spør. Jo, Gud er vet og forutser alt. Selv da det ble bestemt at Satan måtte fjernes fra himmelen, tilintetgjorde ikke Gud ham. Innbyggerne i himmelen og andre verdener som ikke fattet hva synd var og hva den førte til, ville ikke ha forstått Guds rettvishet og barmhjertighet hvis Han straks hadde tilintetgjort Satan. Dersom Satan øyeblikkelig var blitt utryddet, ville de ha tjent Gud mer av frykt enn av kjærlighet. Bedragerens innflytelse ville ikke blitt fjernet helt og fullt, og heller ikke opprørsmentaliteten. Det onde måtte få lov til å modnes. Hensynet til universets fremtid krever at Satan får utvikle sine ideer fullt ut. Da vil alle skapningene se hans anklager mot Guds ledelse i det rette lys, og de vil aldri kunne tvile på at Gud er rettvis og nådig og Hans lov uforanderlig.

Håp!

Men skal det bli en uendelig kamp mellom Gud og Satan og deres undersåtter her på jorda? Nei, sier Bibelen. Det er håp. Det finnes en utvei – en sikker utvei.

«For Herren Selv skal med et rop, med over-engels røst og med Guds basun stige ned fra himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren. Derfor skal dere trøste hverandre med disse ord.» (1. Tess. 4:16-18)

Hvilket håp! Jesus skal komme igjen for å befri dem som har vært trofaste mot Ham. Det er det de troende ser fram til med glede.

Betinget

Men å få oppleve det sorgløse og lykkelige livet sammen med Gud er ingen selvfølge. Det koster noe. En gang Jesus snakket meden ung mann som kom til Ham, sa Han: «..hvis du vil gå inn til livet, så hold budene!» (Matt. 19:17) (Se budene i 2. Mosebok 20. 3 – 17). Budene er veldig omfattende og «dype», og i oss selv kan vi føle oss ganske maktesløse ovenfor de store «kravene» de stiller. «For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt…», skriver Paulus, «…For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode finner jeg ikke kraft til i meg selv.»(Rom. 7:18)
I oss selv er vi fortapte! Vi har ikke noen kraft til å gjøre det som er rett. Men når vi oppdager hvor svake og hjelpeløse vi er, viser Bibelen oss Én som kan gi både kraft, styrke og hjelp: Gud. Gud elsket oss så høyt, at Han var villig til å sende Sin egen Sønn til de opprørske menneskene på denne lille kloden. Jesus kom ned fra herligheten og freden i himmelen, og ble et lite foster i en fattig kvinnes mage. Tenk at Skaperen vår – som er Gud selv – fornedret seg til å bli et skrøpelig menneske!

«Derfor måtte Han bli gjort lik Sine brødre i alle ting, for at Han kunne være en barmhjertig og trofast Yppersteprest i alt som angår forholdet til Gud, slik at han kunne gjøre soning for folkets synder. For ved at Han Selv har har lidd og blitt fristet, kan Han hjelpe dem som blir fristet.» (Heb. 2:17-18)

Jesus måtte bli gjort lik Sine brødre, sto det. Han ble født som en gjenfødt kristen – og er et eksempel på den erfaringen vi også kan ha med Gud, når vi er overgitt til Ham slik Jesus var (2. Kor. 5:17). Selv om Han var Gud, brukte Han ikke noen kraft for å seire over Djevelens fristelser, som vi ikke kan få del i. Det står at «Han, som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte Seg Selv, tok på Seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet.»(Fil. 2:6-7) Han måtte også hente kraft fra Gud, Sin Far. «Jeg kan ikke gjøre noe av Meg Selv…», sa Jesus, «…for jeg søker ikke Min egen vilje, men Faderens vilje, Han som har sendt Meg.»(Joh. 5:30)
Han kledde Sin guddommelighet i menneskelighet. Det er et mysterie vi ikke klarer å forstå fullt ut. En kjærlighet som ikke kan beskrives.
I Guds kraft holdt Han ut fristelser, vanskeligheter, hån og forakt. Han gjorde det for vår skyld, «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh. 3:16) Selv om vi i oss selv er svake og fortapte, kan Gud også gi oss kraft. «Jeg makter alt i Kristus, Han som styrker meg.»(Fil. 4:13), står det i Bibelen. Hvis vi tar hans hånd, og samarbeider med Ham, kan vi vinne seier på samme måte som Jesus vant seier. Som kraftkilde i livet vårt, har Han lovt oss den Hellige Ånd (Ap.gj. 1:8; Ap. gj. 5:32). Tenk at Gud – som er konge over det uendelig store universet – bryr Seg så mye om oss, som er som støvkorn å regne i forhold til hele skaperverket! Han interesserer Seg for oss, bryr Seg om oss – og vil samarbeide med oss!
Om dem som samarbeider med Gud på denne måten, skriver Bibelen: «Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Hans sæd blir i ham. Og han kan ikke synde, for han er født av Gud.»(1. Joh. 3:9) De vil være så nært knyttet til Jesus, og elske Ham så mye, at de vil hate og avsky synden, som gjorde at han måtte dø. Når den Hellige Ånd har fått plass i vårt liv, har vi den sterkeste på vår side. Vi kan få all den kraften vi behøver for å stå Djevelen imot – og da vil han ikke kunne klare å overvinne oss. Har du ikke lyst til å erfare dette i ditt liv?
-Men tenk om vi synder igjen? Bibelen sier det slik:

«Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige. Og Han er Selv soningen for våre synder, og det er ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1. Joh. 2:1-2) Det er ikke Guds vilje at vi skal synde.

Når vi synder, slipper vi Guds hånd. Med en gang vi innser at vi har brutt kontakten, må vi gripe Hans hånd på nytt så raskt som mulig og ordne opp det dumme vi har gjort. Da tar Jesus imot oss igjen med glede, og vi kan fortsette vandringen med Ham.
– Men, sier kanskje noen, hva skjer så med de andre menneskene, de som ikke følger Gud? Er Han så ufølsom og ukjærlig at Han lar dem få brenne i et helvete i all evighet?
Gud er verken ufølsom eller ukjærlig. Han har gjort alt Han kan for å få dem til å velge livet. Jesus har til og med kommet ned og gitt livet Sitt for å gi dem denne muligheten. Han har lenge kallet ømt og kjærlig på dem ved den Hellige Ånd.

«For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!» (Esek. 18:32).

Men til tross for allr Hans bestrebelser har de valgt å gå imot Ham. Han er virkelig lei Seg for valget de har tatt, og sørger dypt over det. Men selv om Gud er kjærlig, er Han også rettferdig (1. Joh, 4:16; Salm. 9:9). Han har på forhånd fortalt at «syndens lønn er døden» (Rom. 6:23) – og Han vil holde det Han har sagt. De må ta konsekvensene av sine valg. Også av hensyn til universets framtidige lykke er dette nødvendig. I Bibelen står det at de ugudelige vil få igjen etter sine gjerninger. De vil bli tilintetgjort. De vil ikke brenne for bestandig, men de vil brenne opp – dø – i ildsjøen (Åp. 21:8; Mal. 4:1-3).
Tenk noe så forferdelig – når de klart forstår at de har valgt døden i stedet for livet – det evige livet!
Men det er et moment til vi bør ta i betraktning: En ting er straffen vi får om vi velger å gå Djevelens vei, men vi har i så fall fortjent den. En annen ting er straffen som rammer Ham – den usyldige – som virkelig har ofret noe for å redde oss. Tenk ekstra nøye over det – og husk også at valgene vi tar her og nå, enten skuffer eller gleder Ham.

Valget er ditt

Det er ikke lenge til nå – det er ikke lenge før Jesus kommer! Tegnene i tiden viser det. Tenk for en reise for de frelste – gjennom verdensrommet og hjem til Guds paradis. Det vil bli helt fantastisk! Ord er for svake til å forklare det fullstendig. De vil få oppleve de tusen år sammen med Frelseren i en ubeskrivelig naturskjønn himmel, og deretter det nye Eden på den nye jord. Bibelen beskriver det nye Eden slik:

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var blitt borte, og havet er ikke mer… Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk. Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte skal være mer, for de første ting er blitt borte.» (Åp. 21:1-4)

Tenk – aldri mer sorg, aldri mer gråt, aldri mer lidelse. Ingen vil føle seg ensom der heller. I Guds nye Eden vil grunnen til ulykke være borte, for det finnes ikke synd der, ingen Djevel (Åp. 22:12; Åp. 20:14; Åp. 21:8; Åp. 21:1-4; Åp. 20:10)
Men husk at du har en fri vilje. Det koster noe å velge rett og følge Jesus helt og fullt. Men det lønner seg. Da blir livet meningsfylt, og du får et håp om en bedre framtid.
Ved Sitt liv og døden på korset har Jesus åpnet veien til tilgivelse og frelse. I kjærlighet og takknemlighet for alt Han har gjort for deg, bør du si JA til frelsens gave, og bestemme deg for å gjøre Hans vilje – NÅ, mens det ennå er nådens tid. Ved en stadig forbindelse med Jesus kan du få all den kraften du trenger for å stå imot Satans fristelser, og følge i Jesu fotspor (Joh. 15:4-5; 1 Kor. 10:13; 1 Pet. 2:21-24; Fil. 2:12-13).
Johannes evangeliums 3. kapittel og 16. vers forteller at det er deg og meg som må ta imot frelsens gave. Det står slik: «For så har Gud elsket verden at Han ga Sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh. 3:16)
Vil du ta imot dette tilbudet?!